Hans Børli

ORDENE

Ordene,
de dødelige menneskeordene -
veit du at de eier en sjel?

Ord som blir drysset,
som regnets dråper
på blygrå sjø.
Ord som blir kviskret.
Ord som blir nynnet.
Ord som blir bedt
der en skal dø.

Stemningen, -
elden i mennesketanken,
finner ordenes reine metall.
I dikterens esse
blir ordene sveiset
til klare klokker -

til gledens og sorgens
tonende klokker.

*

HØSTKVELD PÅ MYRENE

Vått kongrospinn. Skodde.
Et fugleskrik som ei spe flamme
på bunnen av skumringen

og himmelen full av grå lyd
et bladløst sus
som om alle de døde hvisker
med morken tunge:
- Ingenting...
       Ingenting...
           Ingen...

Jeg griper tak kring livet mitt.
Kjenner det inne i hendene
lik en liten våt, varm fugl
som rører på seg,
vil ut mellom fingrene.